Hva gjør vi når samfunnsmakten ikke lenger er til å stole på, men sprer usannheter og løgn?

Det var en gang da myndighetene og samfunnsmakten var til å stole på, for de søkte stadig etter den beste informasjonen og kunnskapen for å ivareta folkets interesser. Men slik er det ikke lenger. I løpet av de siste tiårene har vi opplevd at samfunnsmakten, både den offentlige og private, i stadig større grad tildekker de reelle sannhetene for å kunne presentere synspunkter og informasjon som ikke bare er feil, men ofte regelrett løgn. Dette vet den, men den gjør det likevel for den er ikke lenger interessert i å ivareta folkets – våre – interesser: Den har en skjult agenda for å øke egen makt og innflytelse – på bekostning av vår. Derfor blir befolkningen stadig oftere ført bak lyset og regelrett lurt. Og vi lar oss lure, for vi har fremdeles tillit til myndighetene og samfunnsmakten.

Når vi protesterer mot det som skjer, og presenterer informasjon som viser at samfunnsmakten tar feil, blir vi stemplet som konspiratører som serverer falske nyheter, mens det i realiteten er samfunnsmakten som konspirerer og holder oss for narr!

Hvorledes skal vi forholde oss til dette: At dem vi stoler mest på i samfunnet, konspirerer for å ivareta egne interesser på bekostning av våre?

Blind lojalitet gjør oss til maktens fotsoldater – og stemmekveg.

I boken Maktens narrespill tar jeg for meg en rekke viktige samfunnsområder – fra legemiddel- og næringsmiddelindustrien via databransjen og klimasaken, til vitenskapen, forskning og media (med mange andre tema imellom) – hvor jeg dokumentere med grunnlag i fremragende fagpersoner og anerkjente fagmiljøer, hvorledes samfunnsmakten ikke bare har narret og løyet for oss, men fortsetter å gjøre det i stadig større omfang. Men når Makten konfronteres med slike funn, ikke bare benekter den dette, men henviser til faktasjekkere (som Faktisk.no og andre) som konsekvent hevder at det er motstemmene – de som er uenige med makten synspunkter – som tar feil. Og hvor henter faktasjekkerne sin kunnskap om hva som er rett og galt? Jo, de benytter samfunnsmakten selv som kilder – eller personer og institusjoner som er eiet eller kontrollert av Makten! Og hvem eier Faktisk.no? Jo, det gjøre de store medieorganisasjonene (som NRK, TV-2, VG, Dagbladet, osv.) som allerede har presentert og gått god for Maktens «sannheter» – og som i tillegg kontrolleres, direkte eller indirekte, av samfunnsmakten!

Tilsvarende forhold ser vi i USA hvor all samfunnsinformasjon kontrolleres av en håndfull mediehus som igjen eies og kontrolleres av de store kapitalkreftene. Disse kreftene som utgjør samfunnsmaktens kjerne, styrer nå den globale informasjonsvirksomheten og sikrer en bred publisering av informasjon som støtter deres interesser, og hindrer publisering av kunnskap som går den imot.

De store mediehusene sikrer derfor ikke lenger en bred og åpen samfunnsdebatt om viktige tema (slik grunnloven forutsetter) – hverken i Norge eller utlandet – men er blitt talerør for samfunnsmakten som de er økonomisk helt avhengige av. Derfor er disse anerkjente mediebedriftene ikke lenger en gang inne på tanken å gå samfunnsmakten imot: Det ville ramme dem finansielt og de ville miste sitt meget verdifulle internasjonale nettverk som sikrer dem tilgang til maktens korridorer hvor de henter informasjonen som de lever av å publisere.

Du snakker om «bukken og havresekken» innen institusjoner som vi stoler på – samfunnets maktapparat: De både sprer usannheter og er samtidig faktasjekkernes kilder når faktasjekkerne skal avklare om informasjonen er riktig eller feil! For faktasjekkerne følger Maktens anvisninger og har ingen evne eller vilje til å gå i dybden og sette seg inn i informasjonen fra solide og godt kvalifiserte kilder som går Makten imot.

Dermed er vi ved en av de største utfordringene i våre moderne samfunn: Når den øverste samfunnsmakten er den største og mest slagkraftige konspiratøren som sprer falske nyheter og informasjon, hvorledes kan dette avsløres? Og hvorledes kan en få befolkningen til å innse at den blir narret og lurt nettopp av dem den har mest tillit til? For det ligger i befolkningen kultur – «i dens blod» – å stole på samfunnsmakten. Slik burde det selvfølgelig også være: At vi kan stole på myndigheten vi har valgt til å ivareta våre interesser – det burde være et sunnhetstegn. Men alt dette blir revet ned av en samfunnsmakt som narrer og bedrar oss – slik den allerede har gjort i en årrekke. Den er gjennomført korrupt og arbeider nå først og fremst for å ivareta sine egne interesser – som er stadig mer makt og velstand, for seg selv. Vi – folket – har bare ikke tatt det inn over oss. Så hvorledes kan dette bedraget avdekkes?

Til syvende og sist kommer det ned til den enkelte borger, til deg og meg, om vi egentlig er interessert i å kjenne sannheten. Det er der det hele starter: Hver og en av oss må være interessert i få den beste informasjonen om alle viktige saker og samfunnsspørsmål. For det er kun med slik informasjon vi kan foreta informerte valg og fatte beslutninger på informert grunnlag. Hvis vi ikke er interessert i slik informasjon, men overlater det hele til samfunnsmakten, har vi i realiteten gitt fra oss vår egen frihet og retten til selv å velge. Vi har gitt fra oss vår selvstendighet. I stedet lar vi makten få vår fullmakt til å handle på våre vegne – uten selv å forstå hva beslutningene dreier seg om og hvilke konsekvenser de kan få for oss selv, for våre nærmeste og for fremtidige generasjoner. For vi har ikke forstått at Makten har sin egen agenda – som er til dens egen fordel, ikke folkets. Dermed har vi fjernet grunnlaget for det opplyste demokratiet og i stedet bidratt til å utvikle et maktvelde hvor noen eliter har all kontroll og vi blir passive fotsoldater som blindt følger Maktens instrukser.

Periodevis blir vi invitert til å delta i valg – etter at vi har mottatt Maktens versjoner av hva som er rett og galt, og velger som lydig stemmekveg å gjenvelge Maktens representanter. Noen seriøs motinformasjon fra kilder som er uenige med makten og går den imot, er det vanskelig eller nærmest umulig å få tak i, for den er allerede latterliggjort av Makten og stemplet som konspirasjoner og falske nyheter av faktasjekkerne. Dermed blir det aldri noen reell, åpen samfunnsdiskusjon før beslutninger fattes – for de kvalifiserte motstemmene er fjernet. Tilbake sitter maktens lydige lakeier som blir presentert som motstemmer når det passer. Men de er ingen reelle motstemmer, for de er til gangs indoktrinerte av makten til å bære frem dens synspunkter. For disse såkalte motstemmene – inkludert den etablerte vitenskapen og media – er alle fanget i Maktens garn gjennom avhengighet og pengeoverføringer.

Fordi vi har latt vårt samfunn komme dit hen at vi har blindt overlatt vurderingen av rett og galt til Makten som har sin egen agenda og egne interesser, er den eneste veien ut av dette uføret (som vi har bragt oss selv ut i), å brette opp ermene og påta oss jobben med selv å avdekke sannhetene. Utgangspunktet for en slik innsats er å være interessert i slik informasjon. Deretter må vi grave den frem og innhente den.

Dette er ingen uoverkommelig oppgave – hvis vi følger en enkel og gjennomprøvet arbeidsform som er dokumentert å gi resultater. Denne arbeidsformen er godt forklart i boken Maktens narrespill, men jeg gir et lite sammendrag nedenfor.

Det viktigste er å innhente informasjon og synspunkter fra godt kvalifiserte personer og kilder som representerer motstemmer til Makten. Som er uenige med Makten og har gode begrunnelser for hvorfor Maktens synspunkter og forklaringer er mangelfulle eller feil. Disse motstemmene vil makten forsøke å latterliggjøre og stemple som useriøse, som falske nyheter og helst få dem fjernet – gjerne med bistand av media, vitenskapen (som jeg skal skrive mer om i et senere innlegg) og faktasjekkerne. Men ikke la deg overkjøre. For det er fra slike solide og godt kvalifiserte fagpersoner og organisasjoner du kan hente den informasjonen du trenger for å forstå hvorfor Makten tar feil og narrer deg. Og vær trygg: Det er mange slike gode motstemmer som du vil kunne oppdage når du først begynner å lete. Men pass på at du benytter de solide og godt kvalifiserte kildene – og unngå for all del «lakeien og juksemakerne». Dette vil du imidlertid raskt kunne gjøre etter hvert som du arbeider med å innhente informasjon. Du vil oppdage hvem det er som går maktens ærend, og hvem som tenker uavhengig – med solid innsikt og kompetanse. Gjør gjerne dette «gravearbeidet» i samarbeide med andre som også ønsker motinformasjon, for det er lettere å stå i et fellesskap enn å stå alene.

Vær påpasselig med at du holder deg unna kilder som makten eier eller kontrollere, for de er allerede på Maktens side og følger den stort sett i tykt og tynt. Sørg også for at du finner frem til flere, helst mange uavhengige, solide motstemmer som ikke har bindinger til Makten. Eller har personlige fordeler av å gå imot Makten, for da kan også de være korrumperte og med andre interesser enn sannhetens. Derfor er det viktig å sjekke kildenes uavhengighet før du stoler på dem: De må ikke ha personlige bindinger til synspunktene de forfekter og informasjonen de legger frem – hverken økonomiske eller anseelse og karrieremessige. Men vær trygg: Slike gode kilder finnes det mange av – tusenvis, og de er lett tilgjengelige via internett. Ønsker du mer informasjon om dette viktige arbeidet, så finner du den i Maktens narrespill, kapittel 12. For øvrig beskriver denne boken et utall av eksempler på at befolkningen er blitt – og blir – narret av Makten.

Når god motinformasjon til Maktens versjoner er innhentet, og etter at du har sammenlignet denne med Maktens egne versjoner, er det opp til deg å ta stilling til retningen du ønsker å følge – hvilke valg du mener er de beste for deg og for samfunnet for øvrig. Dette ansvaret har du – for slik er det å leve i et opplyst demokrati hvor folkets interesser skal ivaretas – ikke Maktens. Og et godt sted å begynne, er å bidra til brede, opplyste samfunnsdebatter hvor godt kvalifiserte motstemmer kommer til orde og blir hørt – på linje med maktens representanter! Denne prosessen med å skape brede, opplyste samfunnsdebatter, burde vært drevet frem av presse og media, men det gjør det ikke – for de har gjort seg avhengige av Makten. Dette oppdager du raskt når du ser hvorledes pressen raskt harselerer med motstemmene og støtter Makten i tykt og tynt. I vår tid skaper ikke pressen en bred og åpen debatt – den hindrer den!

Lykke til!

Hold kontakten
Støtt oss

Alle bidrag mottas med takk. Kontooverføring:

Bankkontonr: 9497.06.18311
Vipps: 730465

Siste nytt